MarieTveiten, Birgit Kollandsrud Friis, Synnøve Bjørset

Spelemannsmøte på KongsbergMarken.

KongsbergMaken har alltid vært et senter for spredning av Folkemusikk, i tillegg til at spelemenn fra ulike deler av landet møttes til kappspill, har det også funnet sted en stor grad av opplæring og slåttebytte mellom spelemenn fra ulike distrikt.

Tov Flatin skrev i sin skildring av marken i 9134:

”Kongsbergmarknaden var alt til for ein mannsalder sidan det viktigste stemnet i året for Numedøler, Sandsværingar, Eikværingar, Telemarkingar, Sigdøler og mykje au for Hallingar, Valdrisar og Vestfoldingar. Men ogso Vestlendingar og folk frå Gudbrandsdalen og den austra luten av Austlandet møtte fram. Her møttes dei ogso upp dei sprækaste dansemeistrane og dei finaste gjentune, kvar i sine bygdebunader. Men her møtte au dei mest dugande spelemenn og tevla um meisterskapen. Her kappspela Myllarguten med Dovredokken og med Løitnaantsdrengine frå Numedal.”

 I år har vi invitert en ung dyktig spelemann fra Telemark, mesterspelemenn fra Sogn og Fjordane og Numedal til Spelemannsmøte, denne ganger er all kvinner, Marie Tveiten, Synnøve Bjørset og Birgit Kolandsrud Friis.

Birgit Kolandsrud Friis fra Rødberg representerer også en annen hendelse innenfor folkemusikken. Kari Heie (1825 – 1913) var kjent i Numedal for sin religiøse vekkelse og formaning om musikkens uheldige virkning på unge sinn. Mange spelemenn brente sine feler som følge av dette. For enkeltpersoner var likevel trangen til musikk så stor at man fant andre instrument å utfolde seg på. ”Fløytespel var det ingi synd i, det var ikkje stygt i slåttane då. Men fela høyrde den vonde til”, dermed overlevde slåttemusikken på Sjøfløyta i Numedal.

Birgit er de to siste årene norgesmester i sjøfløyte.

Synnøve S. Bjørset er en folkemusiker fra Jølster i Sogn og Fjordane, utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Hun er frilansmusiker som spiller hardingfele, fele og bratsj, og arbeider også som komponist og produsent. Hun spiller i Majorstuen, og har vært musiker og skuespiller ved flere forestillinger ved Sogn og Fjordane Teater.

Det sies at en konsert med Synnøve S. Bjørset er et personlig og levende møte med en ung musiker som introduserer sin verden av hardingfele musikk med lidenskap og entusiasme. Hennes fortellerglede, evne og hennes anekdoter om gamle spelemenn, låtene og feler, gjør musikken tilgjengelig for mange flere enn den sanne hardingfela fans.

 Marie Tveiten fra Seljord er en ung stødig musiker i Telemarktradisjon, hun har gjort seg bemerket på mange vis, bl.a. ved å lære seg avanserte slåtter etter Haugerud og Myllarguten. Hun er elev ved musikk, dans og drama linja ved Skien VG og har Per Anders Buen Garnås til lærer.

2010

2009

2008

2007

Kappleiken

God rekruttering og dyktige instruktører i Laget har etterhvert gitt mange gode unge utøvere som deltar i de fleste klasser: spel, dans, munnharpe, kveding og eldre folkemusikk-instrumenter. Rikelig deltakelse med utøvere fra fjern og nær er Kongbergmarken sitt kjennemerke

Det laget kan vis av aktiviteter og kvalitet har sitt utspring i byens rike tradisjoner fra langt tilbake i tid. Kongsberg var møteplassen for handel og bytte, og marknadene var den mest laglige plassen å møtes, spille og utveksle slåtter. Fra Telemark, Numedal, Hallingdal, Krødsherrad, og Valdres, ja, like fra Voss og Hardanger kom spelemenn til marknadene på Kongsberg. Nærområdene Sandsvær og Eikerbygdene var selvsagt også representerte med flatfelemusikken. Og - der det var spel, kom også dansere. Gode dansespelemenn kunne tjene en slant under markedsdagene. Det hendte at et tjuetalls spelemenn kunne være samlet på på byens dansesaler. Kappdansen besto i å få til det høyeste kastet i lausdansen. Greidde en det, og i tillegg var stor og røslig kar, ja da gikk en ''frikar på Marken''.

Marknad var det det også i Drammen, ''Branesmarken'' og spelemenn og dansere dro fra den ene marknaden til den andre. I et gammelt stev lyder det: ''Hei, so dansa ho Finse-Kari, fyrst på Kongsberg. og so på Branes.''

Kappspel-og kappleik kom nok først for fullt i vårt århundre. og Markenskappleiken, slik vi kjenner den i dag kom først inn som et fast arrangement i Kongsberg Spelemannslag fra 1955. Kappleiken fant den gang sted i Kongsberg Arbeidersamfunns lokaler i Kirkegata. Her holdt den til i årene fram til ''Samfunnet'' ble revet i 1965. Fra da av hadde den en omflakkende tilværelse, egnede lokaler var det lite av i byen. I 1980 sto nytt museumsbygg ferdig på Lågdalsmuseet. og fra da har Markenskappleiken hatt fast tilhold her, med kulturkveld på markensfredagen og kappleik på lørdag.

Deltakinga på kappleiken har svingt både opp og ned. I de senere år har imidlertid både deltaker- og publikumsbesøket vært godt med rundt 80 deltakere og fullsatt publikumssal. Til lokalkappleik å være må en ha lov å si at Markenskappleiken er en av de mest besøkte kappleiker i landet. En av årsakene finner du kanskje i at etter kappleiken blir det fest med mye bydgedans etter spel fra de beste spellemenn. Og de siste åra har Hauk Buen tatt sin tørn med fela utpå kvelden. Vi har store forventninger i år også!