Hjem

Styret

Lagets historie

Terminliste

Bildegalleri

Hallingdanserne

Markenskappleiken

   
 
MARKENSKAPPLEIKEN
 
RESULTATER:

Svein Westad, Anne Svnaug Haugan, Halvor Hkanes, Svein Stensaker.

 

Konserter på Lågdalsmuseet fredag 25.2.2011

To konserter på en kveld høres ut til være i meste laget, men dyktige utøvere, humor og variasjon i programmet gjorde det godt være publikummer på Lgdalsmuseet fredag kveld. Utøverne på scena hadde det moro, og moro var det også være publikummer.

Fredag kveld var det to konserter på Lågdalsmuseet. Styret i Norsk kvedarforum sto sammen med lokale forsterkninger for den første. Styret i Kvedarforum besto av disse utverne: Jorunn Sterten Melhus Småland fra Frosta representerte samisk tradisjon i kombinasjon med munnharpe. Jarnfrid Køjk, leder i Norsk Kvedarforum har sin musikalske bakgrunn fra Lom i Gudbrandsdalen. Eli Storbekken, seljeflyte og vokal, er datter av den kjente flytespilleren Egil Storbekken. Han ville fylt 100 år i år, og Eli Storbekken hadde i den anledning valgt et repertoar etter han som en hyllest. Halvor Håkanes, opprinnelig fra Tinn, representerte først og fremst Telemarsktradisjonen. Fra Kongsberg deltok Veslemøy Fjerdingstad. Styret hadde alliert seg med lokale forsterkninger, Åsne Bergset og Åshild Wetterhus fra Numedal. Sistnevnte spilte også Kraviklyre.  De sju kvedarane representerte et svært variert repertoar fra ulike tradisjoner som spente fra bånsuller og ballader til polstralling, stev og joik. Veslemøy Fjerdingstad åpnet konserten med et utdrag fra CD-en Salen var av silkety. Så fulgte styremedlemmene i tur og orden. Ulike varianter av balladen Sven Svane var den røde tråden i starten. Konserten hadde preg av å være et godt planlagt kvedarmøte. Programmet følt lett og smidig. Instrumentale akkompagnement og mellomspill skapte dynamikk og variasjon.  Muntre kommentarer og lydige tekster satte en lett og god stemning. 

Etter at første konsert var slutt, ble det en pause. Salen ble rydda til dans, og så var det duket for lanseringskonsert. Multiinstrumentalist og initiativtaker til prosjektet, Svein Westad spilte sammen med Anne S. Haugan, hardingfele, og Svein Stensaker, perkusjon, tre danseslåtter fra den rykende ferske CD-en Er det runir. Og publikum i salen tok oppfordringen til dans og svingte seg i springaren til spenstige arrangement med rytmisk snert. Daglig leder og utgiver, Arne Fredriksen i Etnisk Musikklubb kunne fortelle at med nød og neppe hadde CD-en nådd fram til lanseringskonserten i tide. Etnisk Musikklubb feirer 15-års jubileum i år. I løpet av disse årene har musikklubben også utviklet seg som plateselskap og står bak nærmere 60 utgivelser med folkemusikk. Plateselskapet har profilert seg på skalt smale utgivelser og samtidsdokumentasjon av folkemusikk i Norge. Er det runir består av ballader, religise folketoner og noen av våre eldste slåtter i nye arrangement, slik undertittelen, Gamle toner nye klanger indikerer. Supplert med fjerdemann på laget, Halvor Håkanes, fikk publikum høre to ballader og gamlestev til akkompagnement av Kraviklyre og perkusjon. Her var stemningen langt mørkere med dramatiske tema knyttet til kjærlighet, død og vonde krefter. Etterpå var det CD-salg og signering.

 

2024

2023

2020

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

 

 
 
 
 
 

 

Kappleiken

God rekruttering og dyktige instruktører i Laget har etterhvert gitt mange gode unge utøvere som deltar i de fleste klasser: spel, dans, munnharpe, kveding og eldre folkemusikk-instrumenter. Rikelig deltakelse med utøvere fra fjern og nær er Kongbergmarken sitt kjennemerke

Det laget kan vise av aktiviteter og kvalitet har sitt utspring i byens rike tradisjoner fra langt tilbake i tid. Kongsberg var møteplassen for handel og bytte, og marknadene var den mest laglige plassen å møtes, spille og utveksle slåtter. Fra Telemark, Numedal, Hallingdal, Krødsherrad, og Valdres, ja, like fra Voss og Hardanger kom spelemenn til marknadene på Kongsberg. Nærområdene Sandsævr og Eikerbygdene var selvsagt også representerte med flatfelemusikken. Og - der det var spel, kom også dansere. Gode dansespelemenn kunne tjene en slant under markedsdagene. Det hendte at et tjuetalls spelemenn kunne være samlet på byens dansesaler. Kappdansen besto i å få til det hyeste kastet i lausdansen. Greidde en det, og i tillegg var stor og røslig kar, ja da gikk en ''frikar på Marken''.

Marknad var det det også i Drammen, ''Branesmarken'', og spelemenn og dansere dro fra den ene marknaden til den andre. I et gammelt stev lyder det: ''Hei, so dansa ho Finse-Kari, fyrst pæ Kongsberg. og so på Branes.''

Kappspel-og kappleik kom nok først for fullt i vårt århundre. og Markenskappleiken, slik vi kjenner den i dag kom først inn som et fast arrangement i Kongsberg Spelemannslag fra 1955. Kappleiken fant den gang sted i Kongsberg Arbeidersamfunns lokaler i Kirkegata. Her holdt den til i årene fram til ''Samfunnet'' ble revet i 1965. Fra da av hadde den en omflakkende tilværelse, egnede lokaler var det lite av i byen. I 1980 sto nytt museumsbygg ferdig på Lågdalsmuseet. og fra da har Markenskappleiken hatt fast tilhold her, med kulturkveld på markensfredagen og kappleik på lørdag.

Deltakinga på kappleiken har svingt både opp og ned. I de senere år har imidlertid både deltaker- og publikumsbesøket vært godt med rundt 80 deltakere og fullsatt publikumssal. Til lokalkappleik være må en ha lov si at Markenskappleiken er en av de mest besøkte kappleiker i landet. En av årsakene finner du kanskje i at etter kappleiken blir det fest med mye bydgedans etter spel fra de beste spellemenn.