Svein Westad, Anne Svnaug Haugan, Halvor Hkanes, Svein Stensaker.

Konserter p Lgdalsmuseet fredag 25.2.2011

To konserter p en kveld hres ut til vre i meste laget, men dyktige utvere, humor og variasjon i programmet gjorde det godt vre publikummer p Lgdalsmuseet fredag kveld. Utverne p scena hadde det moro, og moro var det ogs vre publikummer.

Fredag kveld var det to konserter p Lgdalsmuseet. Styret i Norsk kvedarforum sto sammen med lokale forsterkninger for den frste. Styret i Kvedarforum besto av disse utverne: Jorunn Sterten Melhus Smland fra Frosta representerte samisk tradisjon i kombinasjon med munnharpe. Jarnfrid Kjk, leder i Norsk Kvedarforum har sin musikalske bakgrunn fra Lom i Gudbrandsdalen. Eli Storbekken, seljeflyte og vokal, er datter av den kjente flytespilleren Egil Storbekken. Han ville fylt 100 r i r, og Eli Storbekken hadde i den anledning valgt et repertoar etter han som en hyllest. Halvor Hkanes, opprinnelig fra Tinn, representerte frst og fremst Telemarsktradisjonen. Fra Kongsberg deltok Veslemy Fjerdingstad. Styret hadde alliert seg med lokale forsterkninger, sne Bergset og shild Wetterhus fra Numedal. Sistnevnte spilte ogs Kraviklyre.  De sju kvedarane representerte et svrt variert repertoar fra ulike tradisjoner som spente fra bnsuller og ballader til polstralling, stev og joik. Veslemy Fjerdingstad pnet konserten med et utdrag fra CD-en Salen var av silkety. S fulgte styremedlemmene i tur og orden. Ulike varianter av balladen Sven Svane var den rde trden i starten. Konserten hadde preg av vre et godt planlagt kvedarmte. Programmet flt lett og smidig. Instrumentale akkompagnement og mellomspill skapte dynamikk og variasjon.  Muntre kommentarer og ldige tekster satte en lett og god stemning. 

Etter at frste konsert var slutt, ble det en pause. Salen ble rydda til dans, og s var det duket for lanseringskonsert. Multiinstrumentalist og initiativtaker til prosjektet, Svein Westad spilte sammen med Anne S. Haugan, hardingfele, og Svein Stensaker, perkusjon, tre dansesltter fra den rykende ferske CD-en Er det runir. Og publikum i salen tok oppfordringen til dans og svingte seg i springaren til spenstige arrangement med rytmisk snert. Daglig leder og utgiver, Arne Fredriksen i Etnisk Musikklubb kunne fortelle at med nd og neppe hadde CD-en ndd fram til lanseringskonserten i tide. Etnisk Musikklubb feirer 15-rs jubileum i r. I lpet av disse rene har musikklubben ogs utviklet seg som plateselskap og str bak nrmere 60 utgivelser med folkemusikk. Plateselskapet har profilert seg p skalt smale utgivelser og samtidsdokumentasjon av folkemusikk i Norge. Er det runir bestr av ballader, religise folketoner og noen av vre eldste sltter i nye arrangement, slik undertittelen, Gamle toner nye klanger indikerer. Supplert med fjerdemann p laget, Halvor Hkanes, fikk publikum hre to ballader og gamlestev til akkompagnement av Kraviklyre og perkusjon. Her var stemningen langt mrkere med dramatiske tema knyttet til kjrlighet, dd og vonde krefter. Etterp var det CD-salg og signering.

2011

2010

2009

2008

2007

Kappleiken

God rekruttering og dyktige instruktrer i Laget har etterhvert gitt mange gode unge utvere som deltar i de fleste klasser: spel, dans, munnharpe, kveding og eldre folkemusikk-instrumenter. Rikelig deltakelse med utvere fra fjern og nr er Kongbergmarken sitt kjennemerke

Det laget kan vis av aktiviteter og kvalitet har sitt utspring i byens rike tradisjoner fra langt tilbake i tid. Kongsberg var mteplassen for handel og bytte, og marknadene var den mest laglige plassen mtes, spille og utveksle sltter. Fra Telemark, Numedal, Hallingdal, Krdsherrad, og Valdres, ja, like fra Voss og Hardanger kom spelemenn til marknadene p Kongsberg. Nromrdene Sandsvr og Eikerbygdene var selvsagt ogs representerte med flatfelemusikken. Og - der det var spel, kom ogs dansere. Gode dansespelemenn kunne tjene en slant under markedsdagene. Det hendte at et tjuetalls spelemenn kunne vre samlet p p byens dansesaler. Kappdansen besto i f til det hyeste kastet i lausdansen. Greidde en det, og i tillegg var stor og rslig kar, ja da gikk en ''frikar p Marken''.

Marknad var det det ogs i Drammen, ''Branesmarken'' og spelemenn og dansere dro fra den ene marknaden til den andre. I et gammelt stev lyder det: ''Hei, so dansa ho Finse-Kari, fyrst p Kongsberg. og so p Branes.''

Kappspel-og kappleik kom nok frst for fullt i vrt rhundre. og Markenskappleiken, slik vi kjenner den i dag kom frst inn som et fast arrangement i Kongsberg Spelemannslag fra 1955. Kappleiken fant den gang sted i Kongsberg Arbeidersamfunns lokaler i Kirkegata. Her holdt den til i rene fram til ''Samfunnet'' ble revet i 1965. Fra da av hadde den en omflakkende tilvrelse, egnede lokaler var det lite av i byen. I 1980 sto nytt museumsbygg ferdig p Lgdalsmuseet. og fra da har Markenskappleiken hatt fast tilhold her, med kulturkveld p markensfredagen og kappleik p lrdag.

Deltakinga p kappleiken har svingt bde opp og ned. I de senere r har imidlertid bde deltaker- og publikumsbesket vrt godt med rundt 80 deltakere og fullsatt publikumssal. Til lokalkappleik vre m en ha lov si at Markenskappleiken er en av de mest beskte kappleiker i landet. En av rsakene finner du kanskje i at etter kappleiken blir det fest med mye bydgedans etter spel fra de beste spellemenn. Og de siste ra har Hauk Buen tatt sin trn med fela utp kvelden. Vi har store forventninger i r ogs!