Fra 1945 gikk virksomheten langsomt framover, medlemstallet steg, og i 1952 hadde laget 17 aktive spelemenn. Dette ret ble det ogs satt igang dansekurs. I 1955 var Kongsberg Spelemannslag innmeldt i Landslaget for Spelemenn, og i 1956 avviklet laget Landskappleiken. Her deltok 44 spelemenn og 52 dansere. Stemnet var vellykket. Den konomiske sttten til datidens Landskappleik var p kr. 1815.-. I tillegg kom gavepremier til en verdi av kr. 795,-.

Bortsett fra den rlige Markenskappleiken, var perioden fram til 1960 relativt stille. I august 1960 holdt laget en vellykket minnekappleik i anledning av at det var 100 r siden spelemannen Lars Fykeruds fdsel, og i august 1963 ble det arrangert Austlandslappleik p Kongsberg. Ogs denne store kappleiken greide laget avvikle med meget godt resultat. Medlemsmassen holdt seg stabil, gjennomsnittet i 60-rene ligger p 65 personer og laget arbeidet godt med ukentlige velser og dansekurs. I 1969 kom en kraftig nedgang i medlemstallet, rsaken er usikker, muligens var grunnen et generasjonsskifte. I tillegg hadde Markenskappleiken i flere r hatt kummerlige forhold, egnede lokaler var vanskelig finne etterhvert som deltaker- og publikumstallet steg.

I 1975 var medlemstallet helt nede i 25 personer, noen f ildsjeler holdt lagsvirksomheten i gang. Fra 1977 ble det imidlertid fart i laget igjen. En ung, sterk og ny-tenkende formann, Reidar Rauland, ble valgt p rsmtet. Han hadde pgangsmot, vilje og evnen til gjre Kongsberg Spelemannslag til det forum for folkemusikk og -dans det engang hadde vrt, og som det fortsatt er i dag.

Kursaktiviteten kte bde i spel og dans, og medlemstallet steg. Ved 35-rs jubileet i 1978 hadde laget 24 aktive spelemenn. Gode dansere markerte seg mer og mer, og fra 1980 ble navnet endret til Kongsberg spel- og dansarlag. Fra dette ret fikk ogs Markenskappleiken fast tilholdssted i Lgdalsmuseets nye festsal.Aktiviteten fortsatte stige, Et hydepunkt ble ndd da laget i 1983 igjen sto som arrangr av Landskappleiken. Det ble en kappleik mange vil huske som en stor suksess. Her ble ogs spelemannen Bjarne Pleruds kongstanke om en ''Meisterkonsert'' lansert for frste gang. ''Meisterkonserten'' har siden vrt avslutningen p samtlige landskappleiker. Lagets konomi ble meget god, og har holdt seg stabil i alle r etter dette. Laget fikk ogs ny logo dette ret.

De frste rene etter Landskappleiken i 1983 ble relativt rolige, kursvirksomheten ble holdt vedlike. Rekrutteringa p spel-sida var heller drlig, og enkelte spelemenn ble borte etterhvert. I l989 ble Austlandskappleiken igjen avviklet p Kongsberg, og sent p hsten samme r kom det igang nybegynnerkurs i spel p hardingfele for barn og voksne. De fleste dansekurs var fulltallige, og i 1991 ble det satt igang kurs i kveding beregnet for barn. Dette ble starten p den nvrende kvedargruppe ''Slvstuffen''.

I 1993 feiret Kongsberg Spel og Dansarlag sitt 50-rs jubileum, med fest og jublieumskonsert, og en kunne se tilbake p mange rike r med utvikling og framgang. Barn og unge sto etterhvert p ventelister for f opplring i spel p hardingfele, og flere grupper mtte opprettes. Takket vre ordningen med ''rockemidler'' kunne laget g til innkjp av flere smfeler og andre instrumenter for utln til elever. Opplring i spel p eldre folkemusikkinstrumenter kom ogs igang, og det gode var at laget hadde instruktrer innen egne rekker til alt dette. Fra 1994 kom mesteparten av feleundervisningen og opplring i kveding inn i den nyopprettede musikkskolen (Kongsberg Kulturskole). Mye skjedde dette ret, det ble holdt kirkekonserter i tre forskjellige kirker i kommunen, OL p Lillehammer ble beskt med spel og dans, og Norsk Folke- museum p Bygdy fylte 100 r. Her deltok Kongsberg Spel- og Dansarlag i feiringa med opptreden p en "hndverksdag", og en hel sndag med spel og dans, I 1995 dannet fem medlemmer fra laget en egen folkemusikkgruppe, ''Sjave", bestende av hardingfele, vokal, munnharpe og flyte. Disse har hatt mange oppdrag, og har hstet stor applaus. Kulturfestivalene i Kongsberg Kommune har alltid hatt innslag med Kongsberg Spel- og Dansarlag, bl.a. et stort 1800-talls bondebryllup i Sandsvr, hvor laget var en av de viktigste pdrivere.

Institusjonsbesk, framsyningsprogram, strre og mindre konsert- og kultur-program har vrt, og er lagets ansikt utad. Ogs utenlands har lagets medlemmer representert p festivaler, bl.a. i Holland, i USA, p Mallorca og Kanarivene. I 1997 var 30 av lagets medlemmer tatt ut som Buskerud fylkesrepresentanter p en strre folkemusikkfestival i Parnu, Estland. Alle strre arrangement, helgekurs og lagets ukentlige vingskvelder foregr p Lgdalsmuseet. Tillitsforholdet og samarbeidet med museet er meget godt. Sammen med BUL's leikarring og Lgdalsmuseet har laget de siste 2 rene arrangert tre 1800-talls bondebryllup i tradisjon fra Telemark, og Numedal, 17-mai-arrangement og bunadtog. Alt dette for skape liv og faste tradisjoner p museumsomrdet.

For ret 1998 stod laget nok en gang for arbeidet med arrangere Landskappleiken 98. Forarbeidet tok til allerede i 1996, og for forste gang i folkemusikkens historie str en sterk og modig kvinne fram som ''Landskappleikgeneral''. Eva Tovsrud Knutsen hadde orden i troppene, en ryddig hovedkomite ledet oss igjennom fire dgn fulle av folkemusikk og -dans. Ved siden av selve kappleiken var vrt store lft ''Glck auf !''

Lagets medlemstall er i dag 180 personer. Av disse er 7 resmedlemmer og 25 barn. Fra starten i 1943 og fram til i dag har laget hatt sytten ledere. Kjell Thorebrten. har hatt vervet i perioden l991 - 1998. Siden 1999 er Ole Refsahl lagets leder.

Kongsberg Spel- og Dansarlags ledere gjennom 55 r: