Fra 1945 gikk virksomheten langsomt framover, medlemstallet steg, og i 1952 hadde laget 17 aktive spelemenn. Dette året ble det også satt igang dansekurs. I 1955 var Kongsberg Spelemannslag innmeldt i Landslaget for Spelemenn, og i 1956 avviklet laget Landskappleiken. Her deltok 44 spelemenn og 52 dansere. Stemnet var vellykket. Den økonomiske støtten til datidens Landskappleik var på kr. 1815.-. I tillegg kom gavepremier til en verdi av kr. 795,-.

Bortsett fra den årlige Markenskappleiken, var perioden fram til 1960 relativt stille. I august 1960 holdt laget en vellykket minnekappleik i anledning av at det var 100 år siden spelemannen Lars Fykeruds fødsel, og i august 1963 ble det arrangert Austlandslappleik på Kongsberg. Også denne store kappleiken greide laget å avvikle med meget godt resultat. Medlemsmassen holdt seg stabil, gjennomsnittet i 60-årene ligger på 65 personer og laget arbeidet godt med ukentlige øvelser og dansekurs. I 1969 kom en kraftig nedgang i medlemstallet, årsaken er usikker, muligens var grunnen et generasjonsskifte. I tillegg hadde Markenskappleiken i flere år hatt kummerlige forhold, egnede lokaler var vanskelig å finne etterhvert som deltaker- og publikumstallet steg.

I 1975 var medlemstallet helt nede i 25 personer, noen få ildsjeler holdt lagsvirksomheten i gang. Fra 1977 ble det imidlertid fart i laget igjen. En ung, sterk og ny-tenkende formann, Reidar Rauland, ble valgt på årsmøtet. Han hadde pågangsmot, vilje og evnen til å gjøre Kongsberg Spelemannslag til det forum for folkemusikk og -dans det engang hadde vært, og som det fortsatt er i dag.

Kursaktiviteten økte både i spel og dans, og medlemstallet steg. Ved 35-års jubileet i 1978 hadde laget 24 aktive spelemenn. Gode dansere markerte seg mer og mer, og fra 1980 ble navnet endret til Kongsberg spel- og dansarlag. Fra dette året fikk også Markenskappleiken fast tilholdssted i Lågdalsmuseets nye festsal.Aktiviteten fortsatte å stige, Et høydepunkt ble nådd da laget i 1983 igjen sto som arrangør av Landskappleiken. Det ble en kappleik mange vil huske som en stor suksess. Her ble også spelemannen Bjarne Påleruds kongstanke om en ''Meisterkonsert'' lansert for første gang. ''Meisterkonserten'' har siden vært avslutningen på samtlige landskappleiker. Lagets økonomi ble meget god, og har holdt seg stabil i alle år etter dette. Laget fikk også ny logo dette året.

De første årene etter Landskappleiken i 1983 ble relativt rolige, kursvirksomheten ble holdt vedlike. Rekrutteringa på spel-sida var heller dårlig, og enkelte spelemenn ble borte etterhvert. I l989 ble Austlandskappleiken igjen avviklet på Kongsberg, og sent på høsten samme år kom det igang nybegynnerkurs i spel på hardingfele for barn og voksne. De fleste dansekurs var fulltallige, og i 1991 ble det satt igang kurs i kveding beregnet for barn. Dette ble starten på den nåværende kvedargruppe ''Sølvstuffen''.

I 1993 feiret Kongsberg Spel og Dansarlag sitt 50-års jubileum, med fest og jublieumskonsert, og en kunne se tilbake på mange rike år med utvikling og framgang. Barn og unge sto etterhvert på ventelister for å få opplæring i spel på hardingfele, og flere grupper måtte opprettes. Takket være ordningen med ''rockemidler'' kunne laget gå til innkjøp av flere småfeler og andre instrumenter for utlån til elever. Opplæring i spel på eldre folkemusikkinstrumenter kom også igang, og det gode var at laget hadde instruktører innen egne rekker til alt dette. Fra 1994 kom mesteparten av feleundervisningen og opplæring i kveding inn i den nyopprettede musikkskolen (Kongsberg Kulturskole). Mye skjedde dette året, det ble holdt kirkekonserter i tre forskjellige kirker i kommunen, OL på Lillehammer ble besøkt med spel og dans, og Norsk Folke- museum på Bygdøy fylte 100 år. Her deltok Kongsberg Spel- og Dansarlag i feiringa med opptreden på en "håndverksdag", og en hel søndag med spel og dans, I 1995 dannet fem medlemmer fra laget en egen folkemusikkgruppe, ''Sjave", bestående av hardingfele, vokal, munnharpe og fløyte. Disse har hatt mange oppdrag, og har høstet stor applaus. Kulturfestivalene i Kongsberg Kommune har alltid hatt innslag med Kongsberg Spel- og Dansarlag, bl.a. et stort 1800-talls bondebryllup i Sandsvær, hvor laget var en av de viktigste pådrivere.

Institusjonsbesøk, framsyningsprogram, større og mindre konsert- og kultur-program har vært, og er lagets ansikt utad. Også utenlands har lagets medlemmer representert på festivaler, bl.a. i Holland, i USA, på Mallorca og Kanariøvene. I 1997 var 30 av lagets medlemmer tatt ut som Buskerud fylkesrepresentanter på en større folkemusikkfestival i Parnu, Estland. Alle større arrangement, helgekurs og lagets ukentlige øvingskvelder foregår på Lågdalsmuseet. Tillitsforholdet og samarbeidet med museet er meget godt. Sammen med BUL's leikarring og Lågdalsmuseet har laget de siste 2 årene arrangert tre 1800-talls bondebryllup i tradisjon fra Telemark, og Numedal, 17-mai-arrangement og bunadtog. Alt dette for å skape liv og faste tradisjoner på museumsområdet.

For året 1998 stod laget nok en gang for arbeidet med å arrangere Landskappleiken 98. Forarbeidet tok til allerede i 1996, og for forste gang i folkemusikkens historie står en sterk og modig kvinne fram som ''Landskappleikgeneral''. Eva Tovsrud Knutsen hadde orden i troppene, en ryddig hovedkomite ledet oss igjennom fire døgn fulle av folkemusikk og -dans. Ved siden av selve kappleiken var vårt store løft ''Glück auf !''

Lagets medlemstall er i dag 180 personer. Av disse er 7 æresmedlemmer og 25 barn. Fra starten i 1943 og fram til i dag har laget hatt sytten ledere. Kjell Thorebråten. har hatt vervet i perioden l991 - 1998. Siden 1999 er Ole Refsahl lagets leder.

Kongsberg Spel- og Dansarlags ledere gjennom 55 år: